Innhold på siden
Når norske kortholdere bruker sine kontoer i utlandet, kan de bli rammet av en dobbel dose valutavekslingsgebyrer. Først konverteres NOK til euro, ofte med et påslag rundt 2 prosent. Satsene står i bankens prisliste og endres — sjekk din egen bank før du regner på det. Så, selv om kontoen holdes i euro, må disse euroene vanligvis konverteres tilbake til kroner når det tas ut kontanter i Norge, noe som legger til enda et vekslingsgebyr. Som et resultat kan en eurodenominert konto ende opp med å koste betydelig mer enn forventet, med norske brukere som betaler en betydelig prosentandel på hver utenlandstransaksjon.
Vekslingsgebyrstakkens anatomi
Vekslingskursen du betaler, avhenger av tre kostnadslag.
Først, når du gjør en transaksjon i utenlandsk valuta i utlandet, lar din bank kortnettverket sette basisvekslingskursen. Visa og Mastercard gir denne, ikke din utsteder.
Så legger din bank på sitt eget påslag. DNB har oppgitt et påslag rundt 1,99 prosent på korttransaksjoner når lokal valuta velges ved kassen, og oppgir dette gebyret åpent i sin nettbankdokumentasjon.
Til slutt kan butikker øke prisene sine for utenlandske reisende – et betydelig påslag. Dette kalles "Dynamic Currency Conversion", og passer butikkene fordi det flytter konverteringsmargin fra kortutstederen til butikken.
Norske utstedere tar høye påslag på korttransaksjoner
De to bankene med tydeligst dokumentasjon på utenlandstransaksjoner, DNB og SpareBank 1 Sør-Norge, publiserer begge et gebyr på 2 prosent, pluss nettverkets kurs. Den offisielle beskrivelsen sier at beløp alltid konverteres til kroner, selv for kontoer i utenlandsk valuta, med bankens gebyr lagt til.
La oss prøve DNBs påslag på 1,99 prosent. Anta at kortets vekslingskurs er 12,045930, som i et eksempel publisert av DNB. Dette betyr at 1000 kroner teoretisk sett kunne kjøpe deg 83,00 euro. Men 1,99 prosent gebyret beregnes på 83,00 euro, ikke hele 1000 kroner. Så det faktiske beløpet du får ville vært 1000 kroner minus 1,65 krone, eller 82,16 euro. Ikke et stort tap, men det summerer seg.
Tur-retur-kostnader dobler seg
NOK-til-EUR er bare den første konverteringen. Å ta ut penger i NOK er den andre. SpareBank 1 Sør-Norge oppgir eksplisitt på prislisten at kontantuttak i utenlandsk valuta medfører et vekslingsgebyr på 2 prosent, i tillegg til en fast avgift. For Visa er den faste avgiften 40 kr + 0,5 prosent av uttaksbeløpet. Så et uttak på 1000 kroner, med et påslag på 2 prosent, vil nødvendigvis bli dekket ved å ta ut 82,16 euro, fordi det er det 1000 kroner kjøper til kortets kurs.
Det faktisk uttatte beløpet ville da vært 82,16 euro, pluss 1,65 euro i gebyr, eller 83,81 euro. Så et kontantuttak ville gitt 83,81 euro i tilsvarende verdi, og Sparebank 1 Sør-Norge ville tatt ytterligere 2 prosent i gebyr på 1,67 euro for dette beløpet, pluss den faste avgiften. Totalt sett ville dine 1000 kroner kjøpt 82,16 euro på innskudd, og 83,14 euro ved uttak, noe som viser en gevinst på 1,14 euro ekvivalent på tur-retur-reisen.
Kassekursen er et svindelnummer
Når du er i utlandet, og ser din bankkontos valuta listet ved kassen, avslå tilbudet. Butikker legger noen ganger et "minst 20 prosent" påslag når de ber systemet bruke butikkens egen vekslingskurs. Denne funksjonen kalles Dynamic Currency Conversion. Det anbefales ofte å avslå.
Sjekk for dobbelt påslag
SpareBank 1 Sør-Norge forteller direkte om det er lagt på valutavekslingsgebyr. Dessverre gjør ikke alle banker det. Hvis din bank ikke gjør det, vær forsiktig med utenlandstransaksjoner. Hvis det ikke står lokal valuta på en post, sjekk transaksjonskostnaden senere. Både DNB og SpareBank 1 Sør-Norge viser eksakte beløp i utenlandsk valuta i kontoutskrifter, slik at du kan sammenligne med en referansekurs. For hvis din bank sier ja når du spør, har du sjokkert dem – det er som regel ingen som spør.
Konklusjon
Avslutningsvis kan eurodenomerte kontoer komme med skjulte kostnader som norske brukere må være klar over. Med betydelige gebyrer på hver transaksjon, kan reisende ende opp med å betale mer enn de hadde regnet med. Velg alltid lokal valuta ved kassen for å unngå butikkens påslag, og kjenn din banks maksimale vekslingsgebyr. Forbrukere bør huske: det er en usynlig kostnad når du lar butikker konvertere valutaen for deg.
