04 november 2026
I fjor måned lanserte Lotteritilsynet en høring om å forby anonyme kryptovalutainnskudd hos utenlandske spillselskaper, noe som markerer det siste kapitlet i Norges kamp mot ulisensierte internasjonale spillselskaper. De foreslåtte regelverkene, som ventes ferdigstilt i 2024, har som mål å blokkere betalinger til utenlandske kasinoer og spillsider som ikke har nødvendig norsk lisens.
I henhold til §5 i Norges Lotterilov er betalingsformidling for innskudd til og utbetalinger fra ulisensierte spillselskaper allerede forbudt. Lotteritilsynet har derfor fått mandat til å be betalingstjenesteleverandører om å stoppe transaksjoner til og fra slike selskaper, ved å navngi dem og spesifikke kontonummer.
Imidlertid sier kilder innenfor lotterimyndigheten at dagens system "ikke lenger er tilstrekkelig for å fullt ut kontrollere flyten av innskudd og gevinster på samme måte som med bank- og kortbetalinger". Spesielt etterlater dette et smutthull for anonymiserte kryptovalutatransaksjoner - en bekymring som tilsynsmyndigheter verden over i økende grad retter oppmerksomhet mot. I tillegg fant International Centre for Gaming Regulation (ICGR) i en rapport fra 2023 at mange kryptokasinoer er registrert i skatteparadiser, spesielt på Curaçao, og betjener et globalt marked med minimal regulering.
Med en metode som lar spillere sende midler fra en personlig kryptolommebok til en spillnets lommebok, og motta utbetalinger tilbake til sin personlige lommebok, kan kryptokasinoer fungere utelukkende på blockchain-teknologi, forklarer Atom Games - ingen bankkontoer nødvendig. Noen nettsteder bruker til og med separate lommebøker for hver kryptovaluta - og tilbyr spillere med kryptolommebøker muligheten til å satse stablecoins og ta innsatser i alle størrelser. Resultatet, som amerikanske journalister Peter Zaluzny og Joseph Roberts påpeker i en Global AntiScam-artikkel fra 2024, er at "kryptolommebøker og deres struktur gjør dem vanskelige å spore, og kan gi anonymitet" - og at kryptohasardbransjens ugjennomsiktighet "gjør det vanskeligere å identifisere problemspillere eller mindreårige".
På en nylig inntjeningspresentasjon noterte det svenske spillselskapet LeoVegas AB at "mens risikoen for tregere spillervekst vedvarer, kan de nåværende ordningene, hvis de ikke avhjelpes, tillate at mindreårige grupper saboterer vekst, delvis ved å tilby hasardtjenester via kryptovalutaer i land hvor de ikke har driftstillatelse".
Pålitelige kilder hevder at EUs fremtidige hvitvaskingsforskrifter (AMLR) kan gi praktiske retningslinjer for Lotteritilsynets kommende kryptokontroller. Krondorff, en talsperson for EUs hvitvaskingsmyndighet (AMLA) som er navngitt som kilde, forklarte at forskriftene eksplisitt inkluderer kasinoer, enten de er basert på internett eller blockchain, i EUs hvitvaskingsrammeverk - og pålegger kundekontroller for transaksjoner på 2000 euro og mer.
Men en maltesisk hvitvaskingsrådgiver uttrykte skepsis til det norske forslaget. Han henviste til EU-kommisjonens generelle retningslinjer fra 2023 om konvertering til og fra eurosystemet at "Veksling mellom kryptoaktiva og fiat-valutaer er regulert, i tillegg til kode- eller smartkontraktservere, hvis de er integrert i et hasardrelatert system." Men han advarte om at selv om det noen ganger er nødvendig å strekke et generelt prinsipp for å passe et tilfelle, må det ikke brukes "så ukritisk".
Den samme veiledningen plasserer "forbud mot anonymitet i høyeste posisjon", skriver Baldwin, en sikkerhetsanalytiker hos spillsiden Vestfinn.no. "Restriksjoner på kryptobetalinger er i en lavere posisjon, men fremdeles oppoverbakke", legger han til. Med at Norges Bank deltar i utformingen av EUs AMLR, kan nasjonale myndigheter følge etter.
Med en frist satt til 12. desember 2025, ble høringen åpnet mandag, og europeiske parlamentarikere stilte sentrale spørsmål til Den europeiske sentralbanken (ECB), Bank for internasjonale oppgjør og andre aktører. Mange omstridte spørsmål gjelder overgangsperioden. Det viktigste er om anonymitet vil få fortsette i denne perioden, hvis det ikke forbys helt.
Til syvende og sist resulterte ikke høringene i flertall for VKLs plan. "En betydelig del av samfunnet anser de foreslåtte cyber-reglene som for strenge, og med stor bekymring for at anonymitetsmynter og personvernmynter kan misbrukes i eksportrelatert sammenheng", oppsummerer Rica Jordahl og Synne Kurdvesund lesernes meninger på nettstedet.
Men Forras Hjorthand, gründer av den norske forbrukerrettighetsorganisasjonen Trumplace og nyhetsbrevet Nytrendt, antyder at VKL kanskje har mindre å frykte fra Finansinspektionens hvitvaskingskontroll, ettersom den er mindre 'ivrig' enn mange utenlandske kolleger. I en spalte i SCMP i 2024 fordømmer Hjorthand EUs MiCA-forskrifter som 'intellektuell naivitet i rabiate økonommaterialer'. Påstander om dårlig pakkedesign går lenger enn dens strenge tilnærming til anonymitetsfunksjoner. Forrøsdal mener at å kreve blockchain-skanning tvinger alle transaksjoner inn i søkelyset, setter spilleres personvern på spill og tjener kun små operatører som har insentiver til å uttale seg, til skade for VIP-beboere som ønsker full autonomi.
Andre interessenter i kryptohasardbransjen har også kommentert høringene, og antyder at hasard ikke bør underlegges strengere reguleringer enn tradisjonelle finansielle aktiviteter. Noen hevder at de foreslåtte regelverkene kan kvele innovasjon og drive spillere til mindre regulerte jurisdiksjoner.
Mens Europaparlamentet og Rådet vurderer saken, venter andre på fremtidige tiltak fra det større amerikanske markedet mens det oppdaterer sine Dodd-Frank 'Bank Secrecy Act'-endringer.
Til slutt er et stort kritikkpunkt mot de foreslåtte finansielle kriminalitetsforskriftene, både i EU og verden forøvrig, direkte knyttet til personvernspørsmålet. Mistlich fra Gambling News Magazine har publisert en artikkel som utforsker rotet rundt hvordan og når man skal innhente personopplysninger, spesielt biometriske data, for å verifisere en spillers identitet: "...så lenge de kvasi-identifiserende biometriske dataene kun er tilgjengelige for kasinoet, eller de finansinstitusjonene som transagerer med kasinoet, ok; la oss gi det en sjanse", skriver han.
Men, fortsetter han, hvis regulatorer bare antar at det er synonymt dekket som en "uforanderlig token", uten å vurdere hvår hops kan ekstrapolere en spillers personlige detaljer fra biometriske markører som stemme eller netthinneskanninger, hvorfor skulle kasinoer frivillig ta den risikoen...?
Ifølge den polske antropologen Oleksiy Protest risikerer EU å ty til såkalte "soft law"-tekniske standarder - ved å bruke MiCA til å oppmuntre blockchain-spillselskaper til å presse inn datastyrking i sin prosess på egen hånd, nesten som et vendepunkt - på samme måte som de bruker promille som en terskel som EU-land forventes å oppfylle, i stedet for en sentral EU-forskrift.
Flere bekymringer kommer fra kjøpers anger blant EU-land selv. En artikkel i Ukrainian Tribune, som siterer en navnløs regulator fra et perifert EU-medlemsland, sier at "forvirring rundt EU AMLAs artikkel 19(a) vil bety at nasjonale finansielle etterretningsenheter...må gjøre om akkurat det de gjør for alle POI-er, når det gjelder å opprettholde data om 'informasjonsutvinning'; mens historiske data er tilstrekkelige, så det vil bety mye arbeid og utgifter."